Rekordmange søker om erstatning

I løpet av fjoråret mottok Norsk pasientskadeerstatning 8382 søknader om erstatning fra pasienter som mener de er blitt feilbehandlet i helsevesenet. Det er en økning på ni prosent fra 2024.

- Det har vært en trend siste årene med flere og flere søknader. I 2025 rundet vi for første gang 8000 søknader, sier NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen.

Hun mener det ikke nødvendigvis betyr at det gjøres flere feil i helsevesenet, men peker på flere mulige årsaker til utviklingen.

- Vi tror flere og flere blir klar over rettighetene de har. Blant annet har helsepersonell blitt bedre til å informere om ordningen og forklare pasienter at de kan melde saker til oss hvis de mener det har skjedd en feilbehandling.

Ortopedi største område

Det har vært en vekst i søknader på alle de største medisinske områdene, ortopedi, tannsaker og kreft. Ortopedi har størst økning fra 2024 til 2025 med 1856 søknader i fjor, en vekst på tolv prosent.

- Ortopedi er området vi mottar flest erstatningssøknader på. En fjerdedel av alle søknader gjelder ortopedi, sier Cordt-Hansen.

Mange av sakene innen ortopedi dreier seg om behandling av ryggprolaps, innsetting av hofteprotese, behandling av brudd i kne, legg eller ankel, innseting av kneprotese og behandling av håndleddsbrudd.

Sakkyndige bidrar i saksbehandlingen

NPE har avtale med mange sakkyndige spesialister som har i oppgave å vurdere om det har vært svikt i ortopedisk kirurgi, og om det har ført til en skade. En av dem er overlege ved Ortopedisk klinikk ved Akershus universitetssykehus HF, Ole Kristian Alhaug, som vurderer ryggkirurgiske saker.

Alhaug ser noen ganger at det ikke har vært godt grunnlag for å gjennomføre operasjonene som er gjort.

- Pasienter som ikke blir bra etter første (eller flere) operasjoner, blir sjelden bra av ytterligere en operasjon. Man må av og til stoppe opp og spørre seg om operasjon er det denne pasienten trenger.

Behandler må informere

En pasient kan ha krav på erstatning hvis vedkommende ikke burde blitt operert og denne operasjonen har ført til en skade. Overlege Alhaug forteller at komplikasjonsfaren også er større ved reoperasjoner.

- Noen ganger må man sette ned foten å si at man ikke vil operere mer. Der svikter det noen ganger, man har rett og slett for stor tiltro til operasjon. Etter flere operasjoner burde man vurdert strengere om de skulle operert, og diskutert med pasienten «nå har vi operert deg fire ganger, sjansen for suksess gang nummer fem er liten. Sjansen for komplikasjoner og trøbbel begynner å bli vel stor». Behandler må i større grad informere om det og gjerne flere runder, sier Alhaug.

Risiko er vanskelig å forstå

Overlegen forteller at søknad om erstatning ofte kommer på grunn av komplikasjoner som er forventet ved denne typen inngrep.

- Vi operer med skarpe instrumenter i kropper med mykt vev og da kan det skje ting. Risikoen for komplikasjoner er der hele tiden, sier han.

- Opplever du at risikoen ikke er forstått av pasientene?

- Jeg opplever svært ofte at forventingene til kirurgi er urealistiske. Det er min opplevelse. Vi har forsket på pasientens forventninger til ryggkirurgi og funnet at pasientene har helt urealistiske forventinger til resultatet. Gjennomsnittlig forventning er å bli som normalbefolkningen, og det er urealistisk. Det er viktig at vi som jobber med dette tar dette inn over oss. Vi kan ikke skylde på pasientens forventinger. Det er vårt ansvar å gi informasjonen og sørge for at det er forstått før vi opererer.

Mange blir skuffet

NPE har behandlet 6319 saker i 2025. 1920 pasienter har til sammen fått utbetalt litt over en milliard kroner. NPE-direktøren sier hun er glad for alle pasientene som har fått erstatning etter feilbehandling, men understreker at mange dessverre blir skuffet.

- Vi ser ikke bare en voksende mengde med søknader, men også at veldig mange av disse får nei på sin søknad, sier Cordt-Hansen.

I 2025 fikk tre av fire personer nei på sin søknad.

- En skade eller komplikasjon i seg selv gir ikke umiddelbar rett til erstatning. For å få erstatning må det ha vært en skade som skyldes feilbehandling.

- Det er aldri gøy å si nei til en søknad. Vi erkjenner at pasienter kan sitte igjen med vonde opplevelser eller føle at de ikke ble så bra som de hadde håpet. Likevel må vilkårene for pasientskadeerstatning være oppfylt for at vi kan gi erstatning. Å få ut god informasjon om hva som faktisk skal til for å få erstatning er viktig for oss, avslutter Cordt-Hansen.

• Ta sjekken: Kan jeg søke erstatning for skaden min?

Eksempel på ortopedisak: medhold

Kneprotese – for stor skinnebenskomponent

En mann i 50 årene fikk operert inn en kneprotese grunnet smerteplager og slitasjeforandringer i kneet. Etter operasjonen opplevde han plager i knehasen, og at deler av protesekomponenten stakk ut. Han søkte pasientskadeerstatning for dette. NPE kom til at operasjonen ikke var utført i tråd med god medisinsk praksis. Røntgenbilder tatt etter operasjonen viste at det ble satt inn en for stor komponent på skinnebenet. NPE mener at det burde vært valgt en mindre komponent. Svikten i behandlingen førte til at mannen hadde plager iform av smerter, nedsatt funksjon og knepping i kneet. Han fikk utbetalt en erstatning på kr 975 000.

Eksempel på ortopedisak: avslag

Smerter etter håndleddsoperasjon- ingen årsakssammenheng

Kvinne i 30-årene var utsatt for en fallskade og fikk et håndleddsbrudd. Hun ble operert for bruddet. Etter operasjonen var hun fortsatt plaget med smerter og nedsatt funksjon i håndleddet. Hun søkte om pasientskadeerstatning for dette. NPE kom til at det ikke var sammenheng mellom operasjonen og kvinnens plager. Mest sannsynlig var det kvinnens grunnskade med betydelig skade i spolebenet som var årsaken til hennes nedsatte funksjon og smertene i håndleddet.

• Les mer: Hva skal til for å få erstatning for en pasientskade?