ADHD - forsinket diagnose voksen - medhold
En mann fikk diagnosen ADHD i førtiårene. Han mente at diagnosen burde vært stilt da han var i 20-årene. Han beskrev at han hadde vært impulsiv og hadde dårlig konsentrasjon som barn. Han hadde også slitt med psykiske plager og rus i mange år, men behandlingen mot det virket dårlig. Vi har vurdert saken og mener han har rett til erstatning.
Første gang mannen hadde kontakt med psykisk helsevern var han i midten av 20-årene. Han var innlagt en periode, fordi han hadde en depresjon. Under innleggelsen mistenkte behandlerne at han kunne ha ADHD. De anbefalte at han skulle utredes poliklinisk ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) for dette. Han gikk til samtaler om depresjon og medisiner i seks år, men det ble ikke gjort noen videre utredning av ADHD. I perioder misbrukte mannen rusmidler, men han hadde også lange rusfrie perioder.
Da mannen var i slutten av 30-årene ble han henvist til DPS på nytt, der han ble utredet og fikk diagnosen ADHD.
Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i psykiatri har vurdert saken. NPE mener at utredningen mannen fikk ved DPS ikke var i tråd med god medisinsk praksis.
Han burde blitt utredet og fått diagnosen i løpet av det første året han gikk til DPS. Når man har rusmisbruk kan man ikke utredes eller få medisiner for ADHD, men de første årene etter innleggelsen hadde han ikke rusproblemer. Han kunne derfor fått diagnosen og prøvd om han hadde nytte av medisiner for ADHD i den perioden. Her har det oppstått en forsinkelse.
Selv etter at mannen hadde fått diagnose og medisiner, hadde han fortsatt symptomer på ADHD. Han hadde også andre psykiske plager i tillegg til ADHD. Vi mente derfor at han ville hatt omtrent de samme problemene i jobben, selv om han hadde fått ADHD-diagnose og medisiner da han burde ha fått det. Han hadde derfor ikke tapt arbeidsinntekt på grunn av forsinkelsen.
Forsinkelsen i diagnose var på omtrent 12 år. Vi kom til at han i denne perioden kan ha hatt noen utgifter som han ellers ikke ville ha hatt. Erstatningen ble satt til litt mer enn minimumserstatningen på 10 000 kroner.