Veileder for sakkyndigvurderinger i koronavaksinesaker

Vaksiner mot covid-19 inngår i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og er en anbefalt vaksine.

Print Norsk | 16. August 2024

For disse vaksinene gjelder egne og lavere beviskrav i pasientskadeloven. Man har krav på erstatning så lenge vaksinen kan være årsak til skaden, og det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

Bestemmelsen gir anvisning på en vurdering i to trinn. Først må det vurderes om skaden «kan være» en følge av vaksinen. Dersom det er tilfellet snus bevisbyrden, slik at staten er erstatningsansvarlig med mindre det godtgjøres som mer sannsynlig at skaden skyldes en eller flere andre årsaker. I den siste vurderingen er det krav til sannsynlighetsovervekt, men vi trenger ikke å påvise at det foreligger andre konkrete årsaker som er mer sannsynlige.

Hvordan forstår vi «kan-kravet»?

«Kan» betyr at kravet til sannsynlighet ligger under 50 prosent, det vil si at det er en annen og mildere vurdering av årsakssammenhengen enn vi ellers er vant til. Hvor langt under 50 prosent lista ligger fremgår ikke av loven, men rettspraksis gir oss noen føringer:

  • Det er ikke et krav om «allment akseptert medisinsk viten». Sammenhengen må likevel kunne forklares med egenskaper ved vaksinen og med medisinsk viten.
  • Det er ikke tilstrekkelig at en sammenheng er basert på en teoretisk mulighet som ikke kan utelukkes.
  • Selv om studier ikke gir støtte for at det på befolkningsnivå foreligger en generell årsakssammenheng mellom en vaksine og en sykdom/tilstand, utelukker ikke det årsakssammenheng på individnivå.
  • Det må likevel være et visst forskningsmessig belegg for at vaksinen i praksis kan utløse den tilstanden det kreves erstatning for.
  • Merk at «kan-kravet» bare gjelder ved vurderingen av om det er medisinskfaglige holdepunkter for en årsakssammenheng mellom vaksinen og anført skade.
  • Når du vurderer tidspunktet for symptomdebut, eller om erstatningssøker faktisk har den skaden/sykdommen som er anført, må du imidlertid basere konklusjonen på hva som er mest sannsynlig (mer enn 50 prosent).

Hva bør sakkyndigvurderingen inneholde?

  • Forklaring om hvordan vaksinen virker og hvorfor den har et skadepotensiale.
  • Opplysninger om det er kjent at vaksinen gir økt risiko for anført skade, og i så fall hvor stor økningen er. Er det en forskjell blant de vaksinerte sammenlignet med de uvaksinerte?
  • Vurdering av om det foreligger en tilstrekkelig nærhet i tid mellom vaksinasjonen og de første symptomene på anført skade. Utgangspunktet er at muligheten for årsakssammenheng vil avta og bevege seg mer over i det teoretiske jo lengre tid det går fra vaksinasjonen og frem til de første symptomene på skaden viser seg. Vær oppmerksom på at en sammenheng i tid i seg selv ikke er nok til å si at det kan være en årsakssammenheng.
  • Henvisning til relevante opplysninger fra produsent, helsemyndigheter (legemiddelverket/FHI/Helsedirektoratet), forskning/studier, medisinske artikler, i den grad dette foreligger.
  • I vurderingen av årsakssammenhengen skal du bruke begrepet «kan/kan ikke».

Siden vi fortsatt mangler kunnskap om bivirkninger, vil det i noen saker være vanskelig å konkludere med en årsakssammenheng. Etter hvert som det blir gjort flere studier og medisinske undersøkelser, vil vi imidlertid få mer kunnskap om bivirkningene. Dette kan medføre at vi senere gjenopptar saker.

Se også: