Brystkreft – diagnose – avslag
En kvinne søkte om erstatning fordi hun mente at hun hadde blitt ett år forsinket diagnostisert med brystkreft. Hun mente at hun hadde symptomer som skulle vært fulgt bedre opp med flere undersøkelser. Vi vurderte saken og hun fikk ikke medhold.
Kvinnen var inkludert i det nasjonale programmet for mammografiscreening. Hun ble derfor rutinemessig undersøkt annet hvert år. Det ble ikke påvist noe som det var grunnlag for å undersøke videre. Et år etter siste screening fikk kvinnen blødning fra den ene brystvorta. Hun ble derfor henvist til ultralyd og mammografi. Man fant heller ikke da noe som kunne gi mistanke om kreft. Det ble derfor ikke tatt vevsprøver eller avtalt ny kontroll.
Et års tid etter oppdaget kvinnen en kul i brystet. På sykehuset ble det funnet en svulst i brystet, og vevsprøve av svulsten viste at det var kreft. Kvinnen ble behandlet med cellegift før hele brystet ble fjernet.
Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i radiologi vurderte saken.
Vi mente at diagnostiseringen ved sykehuset var i tråd med god medisinsk praksis. Det var ikke noen synlige funn eller forandringer som man kunne se ved mammografi og ultralyd da kvinnen ble undersøkt etter at hun hadde blødd fra brystvorta. Det var derfor ikke grunnlag for videre utredning, med kontrollundersøkelser etter få måneder eller trippeldiagnostikk (mammografi, ultralyd og vevsprøve). Vi konkluderte med at brystkreften ikke var forsinket diagnostisert.
Kvinnen har ikke rett til erstatning.