Blodfortynnende medisinering - medhold
En mann ble innlagt på sykehus med brudd i lårhalsen og hoften ute av ledd etter en trafikkulykke. Han ble liggende noen dager og fikk blodpropp i en lunge. Han søkte erstatning, da han mente at han skulle hatt blodfortynnende medisiner. Vi vurderte saken og mannen fikk medhold.
Da mannen kom inn på sykehuset, viste røntgenundersøkelsene at han hadde brudd i lårbeinskulen og hoften ute av ledd. Kirurgene klarte å sette hoften på plass igjen og bruddet var i god stilling. Kirurgene vurderte at det ikke var nødvendig å operere, og mannen fikk heller ikke forebyggende blodpropphindrende middel (Klexane).
Mannen ble deretter liggende i sengen i fire dager. Han fikk da symptomer på at han hadde blodpropp i en lunge. Dette ble bekreftet med CT av lungearteriene. Det ble startet medisinering med det blodfortynnende middelet Xarelto.
Han sto på dette middelet i tre – fire måneder. Senere undersøkelser av hjertet har vist at han ikke fikk noe varig fysisk men etter lungeblodproppen.
Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i ortopedisk kirurgi og en sakkyndig spesialist i indremedisin vurderte saken.
Vi mente at selve bruddbehandlingen ble gjort etter god medisinsk praksis. Det var helt riktig å prøve med lukket behandling (ikke operasjon) av skaden i hoften. En slik skade som mannen hadde, krevde at han lå til sengs i flere dager.
Vi vurderte at hvis mannen hadde fått Klexane som forebyggende blodpropphindrende middel, ville han unngått denne komplikasjonen. Selv om han ikke hadde gjennomgått en åpen operasjon, var det vanlig rutine at blodpropphindrende middel ble gitt når pasienten ikke kunne beveges. At man unnlot å gi Klexane var derfor ikke etter god medisinsk praksis.
Mannen har rett til erstatning.