Høyesterett enige med staten i sak om erstatning etter vaksinasjon
Saken gjaldt en voksen kvinne som fikk MS etter andre dose med MMR-vaksine.
Spørsmålet var om revaksineringen med MMR-vaksine kunne ses på som en anbefalt vaksine etter pasientskadeloven § 3 andre ledd og smittevernloven. Hvis den var det så ville det være lettere å få erstatning da det er et lavere beviskrav (for årsakssammenheng mellom skaden og vaksinen) i disse sakene.
- Vi har praktisert at «anbefalt vaksine» er vaksiner som er omfattet av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, sier avdelingsdirektør for juridisk avdeling Vibeke Bugge.
Spørsmålet for Høyesterett var om også vaksiner utenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet kan være anbefalt.
Om saken
Saken gjaldt en voksen kvinne som fikk MS etter andre dose med en MMR-vaksine. Vaksinen ble ikke tatt som ledd i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, men etter anbefaling fra kommunelegen.
Høyesteretts flertall mener at anbefalte vaksinasjoner etter smittevernloven omfatter vaksinasjoner gitt etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Vaksinasjoner som er anbefalt av kommunale myndigheter, som i denne saken, anses ikke som anbefalt vaksine. Dette gjelder selv om anbefalingen skjer i samråd med Folkehelseinstituttet (FHI), og har forankring i FHIs vaksinasjonsveileder. Det var derfor ikke et lavere beviskrav, og det var ikke årsakssammenheng mellom MS og vaksinen.
Kvinnen hadde ikke rett til erstatning.
Mindretallet mente at vaksinen var anbefalt når kommunelegen anbefalte den i samråd med FHI og med forankring i FHIs vaksinasjonsveileder. Dette selv om vaksinen ikke ble tatt som ledd i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
- Dette er en viktig dom for oss. Vi er opptatt av at de som har krav på erstatning får det. Dommen fra Høyesterett viser at vi har praktisert den gunstigere bevisregelen om vaksine i pasientskadeloven § 3 andre ledd og smittevernloven riktig. Det betyr at vi kan fortsette praksisen vår, sier avdelingsdirektør for juridisk avdeling Vibeke Bugge.