Ryggkirurgi – prolapsoperasjon – medhold
En mann fikk varig lammelse i ankelen (droppfot) etter at han fikk prolaps i ryggen. Han mente han ble operert for sent og søkte om erstatning. Vi vurderte saken, og mannen fikk medhold.
Mannen hadde i mange år hatt plager fra korsryggen, og var også tidligere operert for prolaps. Etter en tid forverret smertene seg, med stråling nedover i det ene beinet og noe nedsatt kraft i ankelen. Han oppsøkte fastlegen som henviste til MR-undersøkelse. Der fant legene en stor prolaps mellom to virvler i lenderyggen (L4/L5). De mente at det var nødvendig å operere for å fjerne prolapsen som trykket på nerveroten til nerven som forsyner leggen og foten.
Operasjonen ble fastlagt til en uke etter MR-undersøkelsen. I mellomtiden forverret lammelsen nedover i foten seg, og mannen kunne ikke løfte opp foten i ankelleddet. Da han ble operert for prolaps som bestemt tre dager senere, hadde han fått droppfot, dvs. han kunne ikke trekke foten opp fra underlaget ved å bruke ankelleddet.
Dette skyldtes at nerveroten som går gjennom virvelen der prolapsen var kommet ut, var blitt inneklemt for lenge og skadet. Nerveskaden og droppfoten ble varig.
Vurderingen vår
En spesialist i nevrokirurgi vurderte saken.
Vi mente at kirurgene ikke i tilstrekkelig grad var oppmerksom på at kraftsvikten og lammelsen nede i foten forverret seg ytterligere noen døgn før den planlagte operasjonen. Dette var ikke i tråd med god medisinsk praksis.
Med god nok oppfølging, ville kirurgene forstått at tilstanden hadde forverret seg. Operasjonen ville da mest sannsynlig blitt fremskyndet for å hindre ytterligere skade på nerven. Hadde operasjonen skjedd da tilstanden ble verre, mente vi at mannen ville unngått komplett lammelse av ankelleddet og tærne på foten.
Mannen har rett til erstatning.