Hjerneinfarkt - medhold
En kvinne søkte om erstatning for forsinket diagnostisering og behandling av hjerneslag. Hun mente dette førte til at hun fikk varige lammelser og funksjonssvikt. Vi mente at forsinkelsen skyldtes en svikt, og kvinnen fikk medhold.
Kvinnen ble akutt svimmel, ustø og hadde nedsatt førlighet i den ene foten. Pleier som kom til, fikk mistanke om at hun hatt et drypp, og ringte legevakten. Da ambulanse kom til stedet, var symptomene gått tilbake, men hun var fortsatt ustø og snakket bablende. Etter samtale med fastlegen tok de henne ikke med, men oppfordret om å ta kontakt om hun ble verre. Om kvelden var hun ustø og falt på toalettet. Hun ble fraktet til legevakten og undersøkt. Kvinnen ønsket ikke innleggelse på sykehuset.
Neste morgen våknet hun med nedsatt førlighet i venstre side. Hun ble da innlagt på sykehuset med mistanke om hjerneinfarkt. CT-undersøkelse av hjernen viste at det hadde vært et infarkt i høyre hjernehalvdel. Hun ble behandlet på vanlig måte med acetylsalisylsyre. Lammelsen på venstre side ble varig, og kvinnen ble avhengig av hjelp med alle daglige gjøremål.
Vurderingen vår
Saken ble vurdert av sakkyndig spesialist i allmennmedisin og sakkyndig spesialist i nevrologi.
Vi mente at kvinnen burde vært innlagt på sykehuset for observasjon allerede første gangen hun var i kontakt med ambulansepersonell, med de symptomene hun hadde da. Selv om hun ikke ønsket å bli innlagt, burde hun fått råd om det. I stedet ble hun rådet til å vente hjemme. Denne oppfølgingen var ikke i tråd med god medisinsk praksis, og kan ha ført til forsinket diagnose og behandling.
Hadde hun vært på sykehuset da tilstanden ble verre om natten, kunne hun fått rask behandling med blodfortynnende. Det er sannsynlig at lammelsene da hadde vært mindre. Kvinnen ville da mest sannsynlig ikke hatt behov for hjelp i det daglige.
Kvinnen har rett til erstatning.