Brystkreft – diagnose – avslag
En kvinne søkte om erstatning for forsinket diagnose av en kul i venstre bryst. Hun mente at hvis brystkreften hadde blitt oppdaget tre måneder før ville behandlingen vært mindre omfattende. Vi vurderte saken og hun fikk ikke medhold.
Kvinnen gikk til årlig undersøkelse og mammografi ved et privat sykehus. To måneder etter en slik undersøkelse kjente hun en kul i det venstre brystet. Gjennom fastlegen fikk hun time til undersøkelse på det lokale offentlige sykehuset. Der fikk hun bekreftet at hun hadde en kreftsvulst i brystet. Hun ble behandlet med brystbevarende kirurgi, der svulsten og en lymfeknute i armhulen ble fjernet. Det var ingen spredning til lymfeknuten. Hun fikk cellegift, stråle- og hormonbehandling.
Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i radiologi og en sakkyndig spesialist i kreftsykdommer vurderte saken.
Vi mente at diagnostiseringen ved det private sykehuset ikke var i tråd med god medisinsk praksis. Mammografibildene ble ikke tolket på riktig måte fordi man ikke oppdaget at det var endringer fra tidligere som kunne tolkes som ondartet. Vi mente at det hadde vært grunnlag for å gå videre med ultralyd og vevsprøver. Det er sannsynlig at man da ville oppdaget kreften. Kvinnens brystkreft kunne da vært behandlet tre måneder før.
Selv om diagnose og behandling ble forsinket med tre måneder, mente vi at det ikke hadde noe å si for typen og omfanget av behandlingen hun måtte gjennomgå, og for hennes prognose for overlevelse. Svulsten var fortsatt liten og det var ingen spredning til lymfeknuter i armhulen. Hun måtte uansett ha gjennomgått operasjon, cellegift- og strålebehandling i samme omfang som tre måneder før. Hennes mulighet til å bli frisk på sikt var heller ikke blitt dårligere.
Forsinkelsen førte derfor ikke til noen skade.
Kvinnen har ikke rett til erstatning.