Blodfortynnende medisinering - avslag
En mann søkte erstatning etter at han fikk hjerneinfarkt. Han mente det kunne vært unngått hvis han hadde fått behandling med blodfortynnende midler etter at han noen måneder før hadde fått atrieflimmer. Vi vurderte saken og mannen fikk ikke medhold.
Mannen ble innlagt på sykehus etter akutt hodepine, svimmelhet, kvalme og rask hjerterytme (atrieflimmer). EKG-undersøkelse viste at han hadde atrieflimmer som gikk over av seg selv etter at han ble medisinert med frekvensnedsettende medisiner (betablokker). Legene vurderte oppstart av forebyggende blodfortynnende medisinering (Klexane). Ettersom tilstanden gikk over av seg selv, mente de at det ikke var riktig å starte med dette.
Noen måneder senere fikk mannen akutt hjerneinfarkt (slag). Man antok at årsaken var blodproppdannelse på grunn av hjerteflimmer. Han fikk etter dette varige plager.
Mannen hadde i mange år hatt kjent atrieflimmer og var periodevis behandlet med Marevan.
Vurderingen vår
En sakkyndig spesialist i hjertesykdommer vurderte saken.
Vi mente at mannen fikk behandling i tråd med god medisinsk praksis da han ble innlagt på sykehus med atrieflimmer. Han gjennomgikk grundige undersøkelser og ble behandlet med betablokker. Etter det gikk anfallet over.
Det var riktig å ikke sette i gang videre behandling med blodfortynnende midler etter at anfallet var over. Legene gjorde en vurdering av den risikoen mannen hadde for blant annet hjerneblødning, hvis han ble satt på blodfortynnende. Han hadde ingen av risikofaktorene man vurderer i den sammenheng.
Mennesker med atrieflimmer har en økt risiko for å få hjerneinfarkt på grunn av blodpropper fra hjertet. I dette tilfellet vurderte man at risikoen for hjerneblødning på grunn av blodfortynnende behandling var større enn risikoen for hjerneslag på grunn av blodpropper i hjertet.
Mannen har ikke rett til erstatning.