Ti år med erstatninger etter vaksine mot svineinfluensa

I 2019 er det ti år siden Norsk pasientskadeerstatning (NPE) påtok seg erstatningsansvaret etter vaksinen Pandemrix mot svineinfluensa. Siden da har NPE mottatt 801 søknader og utbetalt nærmere 350 millioner kroner i erstatning.

Skriv ut Nynorsk | English | 24. februar 2020

Rundt 1,9 millioner nordmenn, ca. 40 prosent av befolkningen, ble vaksinert med Pandemrix i løpet av svineinfluensapandemien.

NPEs konklusjoner i sakene

Det er fattet vedtak i 737 saker. 151 personer har fått medhold og 586 har fått avslag på søknaden sin. 26 saker er avvist eller henlagt, og 38 saker er fortsatt under arbeid.

To tredeler av medholdssakene gjelder barn og unge, der de fleste har fått narkolepsi etter vaksinen.

Hvordan NPE behandler sakene

For det nasjonale vaksinasjonsprogrammet med anbefalte vaksiner, er det egne årsaks- og bevisregler ved behandlingen av erstatningskrav. Erstatningssøkere har krav på erstatning når vaksinen kan være årsak til skaden, og det ikke finnes en eller flere andre mer sannsynlige årsaker.

I praksis betyr det at NPE gir medhold hvis vaksinen kan være årsak til plagene. Det blir imidlertid avslag i sakene hvis NPE mener det er andre mer sannsynlige årsaker til plagene enn vaksinen.

NPE gjør en grundig vurdering i hver enkelt sak, og har brukt medisinske spesialister innenfor vaksinefeltet, nevrologi, infeksjonssykdommer og indremedisin som sakkyndige i disse sakene. De vurderer om det er sannsynlig at vaksinen kan være årsaken til plagene, eller ikke.

Når NPE vurderer om en person har rett til erstatning eller ikke, er den sakkyndige vurderingen en viktig del av grunnlaget for avgjørelsen.

Flest saker gjelder ME og narkolepsi

Hovedtyngden av sakene gjelder kronisk utmattelsessyndrom (ME) og narkolepsi, med henholdsvis 202 og 200 saker.

I andre saker mener erstatningssøkerne at vaksinen har ført til blant annet søvnforstyrrelser, redusert smak- og luktesans, migrene og ulike nevrologiske lidelser og betennelsestilstander. Fire personer har fått medhold i at vaksinen har gitt dem nerveskader etter sprøytestikket.

Sakene som gjelder narkolepsi

Det er 200 saker som gjelder søvnsykdommen narkolepsi. Av disse har 121 fått medhold og 79 fått avslag.

Hoveddelen av utbetalingene i Pandemrix-sakene har gått til personer som har fått narkolepsi etter vaksinen. De aller fleste er barn og unge.

Man har funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn og unge som har fått vaksinen. Forskningen har vist at også voksne kan ha fått narkolepsi etter vaksinen.

Endret kunnskap underveis i sakene om narkolepsi

Kunnskapen om mulige konsekvenser vaksinen kan ha gitt, har utviklet seg fra NPE mottok den første saken.  Underveis har forskningen på området gjort at NPE har gjenåpnet saker og utvidet det vi kaller «tidsvinduet». «Tidsvinduet» er hvor lenge etter vaksinen symptomene kan vise seg, og det fortsatt er mulig at det er vaksinen som er årsaken til plagene.

NPE har hatt tett kontakt med søsterorganisasjoner i Sverige og Finland, i tillegg til samarbeid med Folkehelseinstituttet og fagmiljøer som forsker på narkolepsi etter vaksinen.

Sakene som gjelder ME

Av de 202 sakene som gjelder personer som mener de har fått ME, har sju personer fått medhold og 195 fått avslag.

Det er ikke påvist noen statistisk eller vitenskapelig sammenheng mellom Pandemrix og ME, men vi kan ikke utelukke at vaksinen i noen tilfeller kan føre til ME. I mange av disse sakene har personer fått avslag fordi man ser at tilstanden med ME har oppstått før vaksinasjonen, og at det er andre mer sannsynlige årsaker til ME enn vaksinen.

I de sju sakene der pasientene har fått medhold, har personene fått symptomer på sykdommen kort tid etter vaksinasjonen. I tillegg har det ikke vært andre mer sannsynlige årsaker til utviklingen av ME. Da har de rett til erstatning.

Klagebehandling av sakene

Er man uenig i NPEs avgjørelse, kan man påklage vedtaket til Pasientskadenemnda. Det er mulig både å klage på om man har fått avslag på søknaden om erstatning, og på erstatningssummen.

I alt 343 har påklaget NPEs vedtak, der 261 har klaget på avslaget de har fått og 82 har klaget på størrelsen på erstatningen. Av klagene på avslag er det totalt 44 omgjøringer. NPE har selv omgjort 25 av disse sakene fordi forskningen som er gjort underveis har vist at flere kan ha rett på erstatning, enn det som ble lagt til grunn da vi først begynte å vurdere disse sakene.

Betraktninger fra direktøren

Direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad, forteller at NPE har brukt mye ressurser på disse sakene: - En god håndtering av disse sakene hos oss er en viktig brikke i en god vaksinasjonspolitikk, der man kan få erstatning hvis vaksinen har ført til plager, sier han.

Han understreker også at kunnskapen og forskningen har skjedd fortløpende, noe som bidrar til en krevende saksbehandling. Han mener at det er viktig i saker som dette at NPE justerer kursen etter hvert:

- Underveis som ny kunnskap har oppstått, har vi gjenopptatt saker på eget initiativ, for å sikre at sakene blir håndtert på bakgrunn av den til enhver tid oppdaterte kunnskapen, slik at de som har krav på erstatning får erstatning. Jeg synes vi har gjort dette på en god måte, spesielt med tanke på hvor mye ny kunnskap som har kommet underveis, sier han.

NPE mottar fortsatt krav

I 2009 fikk NPE én søknad om erstatning, i 2010 22 søknader. Så økte antallet mottatte søknader, og flest søknader kom i 2012-2014. Fortsatt mottar NPE nye søknader, selv om foreldelsesfristen kan ha gått ut for en del av dem.

Søknadene er foreldet hvis det har gått for lang tid etter at skaden oppsto. Samtidig er det slik at fristen for foreldelse utsettes hvis personen ikke har forstått sammenhengen mellom vaksinen og skaden før det har gått en del tid. Det er ikke enkelt å sette en endelig frist for når en søknad er foreldet, så alle saker som kommer inn, får en individuell vurdering og behandling.