Møt en sakkyndig lege

Hvordan jobber sakkyndige med pasientskadesaker? Møt en av dem, Tone Gretland Valderhaug, som har spesialkompetanse i diabetes, fedme og forebygging av hjertesykdommer. Hun har en doktorgrad i diabetes etter nyretransplantasjon, og arbeider som overlege ved endokrinologisk avdeling (indremedisin) ved Akershus universitetssykehus.

- Hva er en god dag for deg i jobben?

- Jeg liker utfordringer. En god dag på jobb er når jeg finner løsninger eller kommer videre i en komplisert sak. Det er tilfredsstillende. Det er ikke alltid vurderingen vi sakkyndige gjør blir godt mottatt. Min hjertesak er å bli enda bedre på å kommunisere tydelig med pasienten.

- Du møter ikke pasientene fysisk. Hvilket grunnlag har du da for å vurdere den behandlingen de har fått?

- De fleste problemstillingene er kjent fra praksis i klinikken. Jeg møter ikke pasienten, men får et godt inntrykk gjennom journalnotatene. Vi har et medisinsk språk som er laget for at man skal kunne danne seg et bilde av pasientene, den behandlingen de har fått og komplikasjonene som har oppstått. Det å beskrive og rapportere om pasientene er vi trent i helt fra medisinstudiet.

- Lege og pasient er ikke alltid enige om hva som har skjedd. Hvordan fanger du opp erstatningssøkers versjon av saken?

- Jeg leser alltid pasientens kommentarer og tar det med i vurderingen. Det er ikke alltid samsvar mellom det og det som står i pasientens journal. I noen tilfeller er journalen ikke komplett. Det er mye som pågår i et rom som ikke nødvendigvis står i journal. Men vi vurderer både behandlers og pasientens versjon, det er et viktig prinsipp.

- Hva er det mest utfordrende ved jobben?

- Når saken har havnet i NPE er det jo alltid noe som har sviktet. Pasienten kan ha hatt forventninger som ikke er møtt, eller livet ble annerledes da sykdommen inntraff. Selv om noe har sviktet i behandlingen, er det ikke sikkert at svikten har forårsaket pasientens symptomer. Det er dette vi prøver å finne ut av og formidle på best mulig måte.

- Hva er den viktigste læringen fra pasientskadesakene?

- En ting som går igjen er svikt i kommunikasjonen mellom behandler og pasienten. Det kan være faglig gode vurderinger, men ofte kan det legen sier og det pasienten oppfatter, være to forskjellige ting.

- I tillegg kan viktig informasjon gå tapt når pasientene sendes mellom avdelinger eller ulike institusjoner. Det handler om rapportering og internkommunikasjonen i helsetjenesten. Det å jobbe som sakkyndig er ikke alltid enkelt, men det er lærerikt i jobben som lege og jeg tar med meg mye kunnskap tilbake til min egen praksis. Dette kommer forhåpentlig pasientene mine til gode.

- Noen hevder at sakkyndige leger er «i lomma» på NPE. Har du en kommentar til den påstanden?

- Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Vi har kontakt med saksbehandlerne og hjelper dem med å forstå saken rent medisinsk. I kompliserte saker vil det ofte være flere sakkyndige involvert og det kan være faglige uenigheter mellom ulike sakkyndige spesialister. Dette er helt uavhengig av NPE.

- Jeg har i disse åtte årene aldri opplevd at noen i NPE prøver å påvirke meg til å være verken streng eller mild i den sakkyndige vurderingen. Det er NPE som avgjør om pasienten får erstatning eller ikke, mens vi skal gi vår faglige vurdering av de medisinske forholdene i saken.

- Hva gir denne jobben deg?

- Det er først og fremst en helhetlig forståelse av hva som kan gå galt. Som sakkyndig får du tilgang til en lang sykehistorie og all relevant informasjon fra flere behandlingssteder. Dette gir en bedre forståelse av pasientens sykdomsforløp.

- Jeg kjenner igjen mange av problemstillingene i praksis på klinikken, så personlig gir det meg mye. Du blir årvåken på en helt annen måte. Du har mulighet til å være i forkant og tenke: «Hva kan gå galt her?». Jeg tenker at det å jobbe som sakkyndig vil være nyttig for mange leger, og at det kommer pasientene til gode på sikt.