Bakgrunn og framgangsmåte

Print Norsk | 24. January 2020

Bakgrunn

Pasientskader som kan forebygges er et betydelig problem i helsetjenesten. Disse skadene har store konsekvenser for både den enkelte pasienten, pårørende og for samfunnet. Forebygging av pasientskader er en viktig oppgave for helsetjenesten, og det brukes mye ressurser til dette arbeidet.

NPE behandler erstatningskrav fra pasienten og pårørende

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en pasientskade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

De fleste sakene blir vurdert av relevante medisinske sakkyndige før NPE tar stilling til om vilkårene for å tilkjenne erstatning er oppfylt. I 85 prosent av sakene der NPE gir erstatning, er svikt i behandlingen årsak til skaden.

NPE skal bidra til skadeforebygging

NPE har som oppgave å bidra til kvalitetsforbedring og skadeforebyggende arbeid i helsetjenesten. NPEs saker er et viktig supplement til helsetjenestens egne avviksmeldinger, og sakene kan bidra til å gi et utfyllende bilde av årsakene til at pasientskader oppstår.

Lokale avviksmeldinger må gjenspeile skadene som oppstår

Det lokale forebyggingsarbeidet tar hovedsakelig utgangspunkt i lokale avviksmeldinger. Det er derfor viktig at de lokale avviksmeldingene gjenspeiler de pasientskadene som har betydning for pasientene.

Skadene må meldes, selv om man oppdager skaden en tid senere. Hvis helsepersonell ikke gjør dette, risikerer man å miste oversikt over et stort antall pasientskader.

Det fører til at pasientsikkerhetsarbeidet lokalt ikke oppnår det som er hensikten, nemlig en mest mulig trygg behandling for pasientene og mulighet til å lære av feil.

Finner vi NPEs saker igjen i avvikssystemene på sykehusene?

En tidligere masteroppgave og artikkel (1) har sett på samsvaret mellom NPE-saker og saker fra avvikssystemet på St. Olavs hospital. Der var samsvaret mellom de to på rundt 20 prosent (se boks for kildehenvisning).

Vi vil se om vi finner igjen resultatene fra masteroppgaven andre steder i helsetjenesten, slik at dette kan gi et mer helhetlig bilde.

I denne undersøkelsen har vi derfor sett på hvor stort samsvar det er mellom saker der pasienten har fått erstatning som følge av svikt i behandlingen og saker som er meldt i avvikssystemene på flere sykehus.

Hensikten med kartleggingen er å finne ut om skader som har fått medhold i NPE på grunn av svikt i behandlingen, finnes som registrerte avvik i de lokale meldingssystemene. Vi har også sett på om det eventuelt er noen tendenser når det gjelder rapportering av avvik lokalt innen forskjellige fagområder/skadetyper.   

Lavt samsvar kan bety at pasientskader ikke blir meldt i tilstrekkelig grad på sykehusene.  Det kan bety at det er behov for helsetjenesten å styrke meldekulturen innen de aktuelle fagområdene og se nærmere på årsaker til at skadesaker ikke blir registrert i avvikssystemene.

Framgangsmåte

Vi tok kontakt med de regionale helseforetakene med spørsmål om å delta i undersøkelsen. Tre av de fire regionale helseforetakene, Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord, svarte positivt på forespørselen. Helse Midt-Norge besvarte ikke henvendelsen.

De enkelte helseforetakene i de tre regionale helseforetakene som stilte seg positive til å delta, ble kontaktet gjennom en henvendelse til lederne for kvalitetsavdelingene. Samtlige helseforetak, med unntak av Sykehuset Østfold, svarte positivt på henvendelsen. Sykehuset Østfold svarte at de ikke hadde mulighet til å gjøre dette arbeidet.

Vi identifiserte medholdssaker som var begrunnet med svikt i behandlingen med skadedato i perioden 2014-2017 for de enkelte helseforetakene. Sakene ble gjennomgått av fagsjef for pasientsikkerhet i NPE, for å sikre at sakene var av en slik karakter at skaden burde være meldt lokalt. Totalt ble tolv prosent av de opprinnelige sakene fjernet i denne prosessen. En kryptert oversikt ble deretter sendt til det enkelte helseforetak. Helseforetaket ble bedt om å svare på om sakene i oversikten var meldt i avvikssystemet eller ikke, og returnere det til NPE.